
gammelt og nytt møtes. Jeg kjente et øyeblikk ikke igjen byen. Hva i all verden ER den klossen med gull på?!??
Trondheim,den siste dagen
Trondheim dag 3
Trondheim,dag 2
I dag begynte dagen med frokost og joggetur. Med litt for kort pause imellom. Den joggeturn ble derfor ikke spesielt effektiv..men men, ferie er ferie:) Etter det gikk det slag i slag med cupcakes, jakke-leting og middag på Lille. (hvor de hadde en noe merkelig service) Nå er det relax resten av kvelden. En blir sliten av byferier!
Alle bildene er fra Fairytale cupcakes. Utrolig herlige rosafluffy lokaler og cupcakene…nomnom. Verdt et besøk om du skulle befinne deg i Trondheim.
Trondheim dag 1
Dette ble resultatet av den drepende kjedelige shoppingturen. Jeg var på et par-tre butikker før jeg ble skikkelig lei. Shopping er og blir kjedelig!! Kom altså hjem med en tskjorte. Dagen har ellers gått med til gjensyn av venner,spising,trasking rundt i lille Trondheim og nå er jeg stappmett og trøtt. Har planer om joggings i morgen..så får se hvordan det går:/ Nå er det natta og sov godt!
Den stille uken
Det er vel ikke for noe at påske kalles “den stille uke”. Her ute har det snødd og jeg har sovet. Forsøkt å lest en krimbok jeg fallt litt ut av fordi det var for mange personer å forholde seg til, jeg har trent,gått på ski og det er vel omtrent det. Nå har snøsmeltingsprosessen satt i gang og jeg vurderer joggetur. Det var koselig med snø den lille uka den varte. Men det er tross alt APRIL, nå synes til og med jeg at det holder med hvite flak fra himmelen. GI OSS VÅR!
I morgen venter jobb igjen, og det blir deilig. En savner jo faktisk de små livene og jobbhverdagens til tider befriende rutiner. Det blir dog bare jobb i to dager på meg før jeg stikker mot Trondheim på torsdag. Gleder meg. Jeg bodde i Trondheim i ni år, og det er noe sjarmerende med bartebyen som en alltid vil savne! Selv om den er mye forandret siden jeg bodde der, så finnes det en liten del av meg igjen i Trondheim også. Æ glæær mæ sjø!!
Trondheim 2010
Det här är Norge,snälla gråt när ingen ser
Jeg ble utrolig fascinert over Jocke Bergs matchende røde Calvin Klein bokser og sko. Samme rødfarge. Jeg lurer på om det var bevisst. Jeg ble så glad fordi vi kom 5 minutter før konserten begynnte og en fikk stå helt der framme uten å bli trampa og dytta på. Jeg ble så glad fordi Kent’erne så ut som om de hadde det gøy, de snakka med oss og var generellt blide og mulig litt småfulle. På konserten i Stockholm i februar var de sure, nervøse og sa ikke et pip. Bare takk. Men i Trondheim var de herlige. Muligens smitta av den trønderske gjestfriheten..? Jeg fikk til og med et smil, et smil som varma helt ned i tærne. Litt dumt er det at Kent bare blir Jocke fordi det er han som synger. De andre blir desverre bare kulisser som sjelden glimter til.
“det finns inga ord”.” Men den där känslan stannar kvar”….takk for en fin opplevelse!
Ja jeg vet…ufattelig dårlige mobilbilder. Men jeg gadd faktisk ikke ta så mange bilder. I blandt er hukommelsen og minnet bedre enn hva noe bilde kan formidle;)




















