Skikkelig festlig suppe

En blir ganske språkforvirra av å bo i et annet land. I blandt glemmer jeg at saker og ting ikke heter det samme på svensk, jeg glemmer ting som at ö er ø og ikke o og at ä er æ og ikke a. Derfor var jeg skikkelig spent her om dagen da jeg skulle lage ärtiga soppan til middag. Jeg trodde jeg det var en artig suppe og ikke ertersuppe. Ärtor er erter på svensk nemlig. Og “artig” betyr jo ikke gøy, men høflig.

Men suppa var god den. Hverken spesielt festlig eller høflig. Helt ok bare.

En annen språkforvirring jeg fikk retta opp i går er “fiol”. Jeg skjønte ikke hvorfor svenskene kaller Rybak for “fiolgutten”. Hva var det jeg ikke hadde fått med meg? Men “fiol” betyr jo “fele”. Felegutt. Da skjønner jeg jo;)

Northug, Skavlan, Rybak og meg

Som nordmann i utlandet suger jeg til meg alt jeg kan finne om mitt kjære fedreland, stolt som en hane er jeg når Marit Bjørgen knuser alle andre i skisporet, når håndballjentene knuser Sverige i EM-finalen, når Norge nok en gang blir kåret til verdns beste land og bo i, og visst var jeg stolt da Kurt Nilsen vant world idol. (Selv om det er minst 20 år siden..)

Men hvordan sees vi nordmenn på her i det o store utland? (Altså Sverige) Vi sier ofte at “det er typisk norsk å være god.” Er det slik?

Ureksemplet på nettop denne utslitte frasen fru Bruntland lirte ut av seg en gang på 90-tallet, må jo være Petter Northug. Et mer selvsentrert og selvgodt menneske skal en lete lenge etter.Om en skal utgå fra medias sannheter. Northug er en av de nordmenn det snakkes mest om i Sverige for tiden. Ikke fordi han er så jævla god, men fordi han er så jævla arrogant. At han har vist seg å ikke være så god gjør jo alt bare litt flaut. Så take a chill pill Northugen.

En annen som faktisk ER god, er Fredrik Skavlan. Også en fyr det snakkes mye om i Sverige nå og da. Fyren er jo genial. Irriterende dyktig og en av de få som har temmet vanskelige intervjuobjekt som f.eks. Robbie Williams. Kunne han ikke bare snakket norsk? Eller rett og slett lære seg svensk? Jeg selv snakker svensk. Rett og slett fordi svensker ikke orker å ta seg bryet med å lære seg eller forstå svensk. Men Skavlan-svensk. Jeg hadde aldri sunket til det nivået. Jeg blir flau.

Den tredje er både irriterende og god. Rybak. Han er dyktig med fela si, ja. Men det ble litt mye der en stund. Og jeg hater “fairytale”, får spysmak i munnen når jeg hører det felegnikset. Rybak er også en snakkis her i Sverige for tiden. Han er med i Sveriges “skal vi danse”. Svenske raser. Men nå er det jo ikke slik at Rybak har bedt om å få være med. Det hadde jo forsåvidt vært gøy om det hadde vært slik. At Rybak hadde troppet opp på tv4s kontor med sprengstoff  i fela og truet med å sprenge Stureplan med mindre han fikk være med i “Let’s dance.”Men nei, det var faktisk Sverige som bjød Rybak inn. (Sverige her representert av tv4)

Men jeg heier jeg, på Northug, Skavland og til og med Rybak. Selv om de alle igrunn er dønn irriterende. Det er nordmannen i meg, en mister litt kontrollen over hva om er fjompenissete eller ikke når en bor i utlandet.Filteret blir borte. En heier fram en hver mulighet til å knuse Sverige langt ned i lingonsyltburken. Eller mulighet til å vise fram dette flotte lange, rare landet der oppe i nord.

Og ja. Det er typisk norsk å være god. Selvgod.

Olje og selvgodhet. Vel, det er vel bedre enn Abba,Volvo og å suge i allt? ;)

Ja jeg elsker. Gjør du?

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.