Årets siste dag. Alltid like rart at det plutselig blir ett nytt år. Har dere øvd på å skrive 2012 enda da? Jeg var igrunnen helt intetanende om at det faktisk var nyttårsaften. Måtte faktisk tenke meg om for å finne ut hvilken dag det er. Det er lørdag, ikke sant? En blir om mulig enda mer forvirra ang dager når en bare “driver dank”.
Nyttårsaften. Jaha. Hva har dere for planer da? Jeg synes nyttårsaften er en kveld med mye “blæh”. Alle forventningene, alt skal være perfekt og alt skal være så koselig. Årets siste fest. Come on!! Jeg har faktisk ikke feira nyttårsaften på noe sånt som 3 år. Veldig deilig, jeg tor det skal bli min nye tradisjon å hilse det nye året velkommen som om det var hvilken dag som helst. Orker bare ikke alt det mastet! Jeg tror man luller seg inn i en fantasi om hva alt skal være, en illusjon av virkeligheten som kan være langt fra sannheten i seg selv. Et håp om å leve slik en tror alle andre lever. Mens en i virkeligheten sitter med fett hår og lusekofte og spiser potetgull. Fasade kan være så mye.
En annen ting jeg har gjort tradisjon i å “drite i” er nyttårsforsett. Huff. Hva er poenget? Men jeg har mål. Mål som gjelder for hele året, hele livet. Mål jeg ikke nødvendigvis sitter å pønsker ut i slutten av desember. Jeg skal få orden på ting, dere skjønner vel hva. Og jeg skal tilbake i min gamle form. Slikt tar tid. Kondisen er helt på trynet, men det er bare å stå på. For jeg vet at slikt ikke er gjort på et par uker. Det tar tid. Sakte men sikkert går en tilbake til gamle vaner. Alt er mer tungvindt når en ikke bor midt i en by, men slikt er bare utfordringer en må lære seg å leve med. Snart er en tilbake i gamet igjen. Også skal jeg bestemme meg for hva jeg vil gjøre med jobben min. Akkurat nå er trives jeg med å jobbe i barnegruppe, men jeg har innsett at det er orker jeg ikke resten av livet. Det er for slitsomt, en er syk alt for ofte og desverre synes jeg ikke man får nok igjen for det at det er verdt det i lengden. En ting er at en får utrolig mye opplevelser, en får dele mye og lærer veldig mye om seg selv i forhold til andre. Men slikt er ikke alt i lengden. At en med en treåring utdannelse knapt har råd til en toromms leilighet i en av norges byer, ja det er tragisk. Desverre. Men hva vil jeg egentlig? Must think!
Slik var livet for bare noen måneder siden. Jeg har innsett viktigheten av klisjeen “tid for ettertanke”. Jeg er utrolig gladfor at jeg har skrevet ned hver minste lille detalj om alt fra blærefunksjon til hvor fælt det var å være innesperra. Selv om det nå virker fjernt så blar jeg meg stadig tilbake for å lese. This is how I grow:)
Men uansett. Jeg håper alle jeg bryr meg om og som bryr seg om meg får en fin kveld uansett hvordan den tilbringes. Det er hva en selv gjør og hva en selv vil som teller. Ikke hva alle andre synser om! Hepp!
Ipad-art.
