Anna fra Ikea møter Kent

Ikeas morsomme kundebehandler på nett. Anna. Vi har pratet sammen før. Sist prøve jeg å se hva som skjedde om en var på sammenbruddets rand. Ikke uventet var det ikke mye hjelp i den iskalde IKEA-merra. Denne gangen lar jeg Anna prate med Kent. Snarere en Kent-klassiker. “Stenbrott”.

Here it goes:

Elisabet: Låt mig gå i bitar

Anna: Du vill lämna tillbaka en produkt. Är varan trasig eller ångrar du köpet?

Elisabet: Jag har gjort något så dårligt igen

Anna: Här kan du söka mer information om produkterna i serien ÅRLIG. Meddela om varan är trasig eller om du ångrar köpet snälla.

Elisabet: Låt mig ha ont

Anna: Här hittar du alla produkterna Ikea säljer

Elisabet: Låt mig skrika färdigt

Anna: Allt är tillåtet så länge som det är moraliskt och etiskt riktig

Elisabet: tills bröstkorgen blir tom

Anna: Här hittar du burkar, kärl och matförvaring

Elisabet: låt mig spricka sönder

Anna: Vad är problemet? Jag vill gärna hjälpa till.. (Sier hun med sin iskalde robot-stemme)

Elisabet: Det har jag värkligen förtjänad

Anna: Kan du säga det där igen. Fast med andra ord,så kanske jag förstår bättre

Elisabet: Hallå hallå

Anna: Hej hej

Elisabet: Låt mig vara dum

Anna: På Ikea har vi många tjänster och produkter. Fråga mig gärna!

Elisabet: det blir din tur om en liten stund

Anna: Jag kan inte gifta mig. Jag är här för att hjälpa dig med frågor om Ikea

Elisabet: Jag är, jag är inte gjord av sten

Anna: Jag förstår att du undrar om material. Vilken produkt är du interesserad ut av?

Elisabet: Jag ska fatta mig kort

Anna: Kan du säga det där igen. Fast med andra ord,så kanske jag förstår..

Elisabet: Jag ångrar allt, jag ångrar allting ont

Anna: Jag behöver aldrig ångra någonting. Allt jag säger och gör är väl planerat i förväg

Elisabet: Jag har skrikit färdigt

Anna: Har du?

Elisabet: och bröstkorgen är tom…

Anna: Här hittar du burkar, kärl och matförvaring

Elisabet: Såg du jag sprack sönder

Anna: Vad är problemet? Jag hjälper gärna till.

Elisabet: Kan du få mina armar på plats

Anna: Komplimanger är det bästa jag vet, men att bli kallad för något elakt är aldrig uppskattat (say what?!)

Elisabet: Hallå hallå

Anna: Hej hej

Elisabet: har du blivit stum?

Anna: Jag besvarar ogärna personliga frågor. Fråga mig något om IKEA istället!

Elisabet: Var jag verkligen så dum?

Anna: Ja, det kan man undra. Faktum är att jag inte riktigt förstår vad du menar. Fråga på ett annat sätt så kan jag kanske svara.

Elisabet: Vad är farväl

Anna: Hej då! Tack för att du tog dig tid att tala med mig.

Elisabet:: Inte gjord av sten

 

…….

Inbiller meg at Anna fra IKEA neppe digger Kent…

R-ä-d-s-l-a

Jag flyr mot Munchen för att möta våren

Jag flyr en födelsedag,sopar undar spåren

Jag reser gärna ensam, det har kommit med åren

Men blir så trött av allt prat, av att tolka språken

Det stavas r-ä-d-s-l-a. Jag är rädd för allt, beredd på allt

Innan himlen klarnar,måste allt nog bli mörkare

Jag klarar mig på så lite ljus, jag lever mitt liv utanför

Man lär seg att det ordnar sig, man lär sig att man klarar sig

På nästan ingenting till slut, lever man sitt liv långt i från alla andras

Med mina barn vid handen, går jag genom trängslan

Vår sista sommar i staden, innan allt förändras

Vi har ingen kontakt nu, det är något jag skäms för

Det bara blev så, vet inte vad som hände

5

Helg. Oh salighet. Akkurat nå gjør jeg dette:

Leser i den veldig morsome teoriboka. Etter en stund ble jeg lei. Drittlei. Så jeg tok en av disse teoriprøvene som jeg har kjøpt via en app. Den gjorde meg rasende. For etter ca 5 spørsmål av denne sorten:

…så bare…GÆÆÆÆÆÆÆÆÆHH!

Dette er bare en av FLERE spørsmål som boka RETT OG SLETT IKKE GIR DEG SVAR PÅ!!!! (Det er ikke NEVNT en gang…) Hva er meningen med det?? Skal en sitte å google seg frem til alle mulige tenkelige idiotiske svar som de bare har skippa i teoriboka på forhånd? Heh? Er en dømt til å misslykkes uansett hvor mange teite ting en pugger?? Og hva i all verden er et 2-krets bremsesystem??? (Det sto det heller nada i boka om….) SURT!!

Så begynnte jeg å reflektere over meningen med livet når disse førerkortforfatterne bare juger til meg, til jeg gikk lei det også og begynnte å titte i denne   i steden. En trekilos-sak jeg fikk i posten her om dagen.

(Følte det fikk bli min personlige tributt til Førerkortbok-folka…loosers!)

Fant ingen mening i taklampa heller..God helg!

Niohundranittionio

Dette er min post 999 på denne bloggen. Det er også tittelen til Kent´s nye singel. 999. Mektig sammentreff. I natt lå jeg og hørte den gang på gang på gang. (Låten ble sluppet kl 9 i går kveld) Jeg kunne ikke høre meg mett. Kent er det bandet  som står mitt hjerte nærmest. Jeg kjenner meg igjen i tekstene og uansett hvor håløst livet har vært, har det vært en liten trøst at det må finnes noen der ute, som kan sette ord på hva jeg føler så godt.

“Dom 999 saker jag aldrig skulle göra, dom vägs upp av 999 värre saker jag gjort”

Men nå føler jeg bare glede over å høre denne sangen. Glede og forventning. Forventinger til livet, (til resten av albumet som kommer 25.april), til reiser en skal foreta og til Kentkonsert på operataket 4. august. Til å snart treffe B og mange fler i Trondheim, til å dra tilbake til Stockholm 17.mai, til sommer og lys og varme. Gleden blir enda større og enda mer virkelig fordi det er lenge siden jeg har følt den samme gleden. En glede uten bitter ettersmak som fæle hemmeligheter gir deg. En uhemmet glede lik den gleden en bare kan se hos barn og dyr.

I heart Kent!

I heart life!

Takk til Jocke, Didrik og Erik

Det er noe med å sette seg et mål. Gjennomføre. Gjøre det bedre enn det målet en satte seg selv. Progresjon og framsteg. Jeg satte meg et mål i dag om å løpe 5 km, virkellig peise på og konsentrere meg om de 5 kilometerne. Før har jeg sprunget på rundt 28 minutter. I dag gikk det forbausende lett å springe, det var faktisk gøy! Med o,5 km igjen og foran skjema, ga jeg max og det kjentes som om jeg seriøst skulle spy. Men fader heller….det er bare en halv km…og hurra: det ble en forbedring på to minutter. Juhuu.

Men så var det det da, at etter et par minutters återhäntning (iblandt kommer jeg bare ikke på hva ordene heter på norsk…) og det faktum at jeg befant meg 5 km hjemmefra på Djurgården, ja…da fikk jeg vel bare løpe videre da. Da  ble mila målet. Og etter mila,fader heller….det ble 11, det ble 12…. Med god  hjelp av Jocke Berg, Erik Saade og Didrik Solli-Tangen kom jeg meg igjennom de siste 2 km. Musikk ser dere, viktig når en skal løpe. En må finne noe en liker, noe med bra rytme og noe som gjør at en orker.

Mens Jocke Berg sang “om jag hadde lite kraft kvar att ge dig……” og “om en tror på någonting som du gör, att aldrig någonsinn ge upp”, ja, da fikk jeg den kraften JEG behøvde og som fantes der, så Jocke Berg, du kan få litt kraft av meg om du er tom….(nå ser jeg ikke helt for meg at han jogger rundt i Stockholmbyen..men det hadde jo vært litt av et syn;))

(Etterpå ble det stretching på åpen gate)

Så klappis på skuldra til meg. 12 km på 1.08. Nesten så jeg tar OL-floka i ren ekstase her;)

Og superduper-springe-spilelista, jau…den får du her: Run Elisabet run!

Her er powerlåta. Fant ikke annen versjon enn live-versjonen og den er litt småsur..men AH (ble skikkelig sugen på Kent-konsert nå merker jeg….)

Ditt medlidane kan jag vara utan

Jeg er særdeles ukreativ for tiden. Sover dårlig på natta. Våkner og ligger og vrir meg, sovner igjen, våkner og slik går nå nettene. Ryggstivhet og konstant forstoppelse, giddaslause folk.Kviser og gusten hud. Blekhet og blåhet. Tørre og oppspiste hårtupper. Kulde og is. Dette evige mørket der ute som setter seg i kroppen. Trøtthet og ufreshet. Negativitet over alt. Trengsel og klemsel, folk som dytter deg for å komme seg fortere fram.

Det er i slutten av januar, alt er piss. Det pleier å være slik. En får finne du lyspunktene en kan. Akkurat nå; taco og nachoschips. Var jeg da vel unnt synes jeg. Selv om jeg gaffla i meg vel mye M på pausen min i dag. En syndens dag. Alle er vi syndere i blandt. Whatever.

Och människor i de låsta tysta husen
Gläntar på gardinen och stirrar ut på gatan
Med ögon som är rädda, för allting som kan hända
Fast det redan hänt

Hjärta

Bakom mig så luktar släckta bränder

Så otäckt långt var jag beredd  att gå

I din närhet

Jag skyddar mitt förvuxna dumma hjärta

Jag ser mig aldrig om

En gång i en framtid ska jag glömma

Hur otäckt långt jag var beredd att gå

I din närhet

Jag uppreper ett löjligt gammalt mantra

Jag ser mig aldrig om

Jeg ser mig aldrig om

Passagerare

Jeg står och väntar på min skjuts, men jag har glömt bort var jag ska

Så jag flyter bara med och glider lika planlöst av mot en helt ny dag

Vid et nedbränd stadshotell, hänger minnen envis kvar

En gång var du min stad, nu finns inget av mig kvar. Jag är helt säker.

Har du den där känslan?(Vilken menar du?)

Jag menar den där känslan (av att någonting) avgörande hände

när jag var ouppmärksam. Att någongting färsvann.

Säg att du fôrstår mig (nej vad menar du?)

Jag vill at du förstår mig (Så, vad menar du?)

Du gör det mycket svårare enn det egentligen är.

(Vad är min tystnad värd?)

Jag kunde aldrig stanna upp, nej aldrig någonsin stod jag still

Jag slängde bort så mycket tid, när jag var ny och generös. Det är väl värt någonting

Och ni som kallat mig er vän, er har jag lämmnat gång på gång

Jag har behandlat er som skit, och jag skal lämna er igen. Jag är helt säker

Har du den där känslan? (Vilken menar du?)

Jag menar den där känslan (av att någonting)avgörande hände

när jag var uoppmerksam. Att någonting försvann.

Säg at du förstår mig (nej, vad menar du?)

Jag vill att förstår mig (så vad menar du?)

Du gör det mycket svårare enn det egentligen är

Vad är min tystnad värd

(Där inget är sig likt) Fast allt är likadant

(När inget är sig likt) Vad är min tystnad värd

(När inget är sig likt) Fast allt är likadant

(När inget är sig likt) Vad är min tystnad värd





Det här är Norge,snälla gråt när ingen ser

Jeg ble utrolig fascinert over Jocke Bergs matchende røde Calvin Klein bokser og sko. Samme rødfarge. Jeg lurer på om det var bevisst.  Jeg ble så glad fordi vi kom 5 minutter før konserten begynnte og en fikk stå helt der framme uten å bli trampa og dytta på. Jeg ble så glad fordi Kent’erne så ut som om de hadde det gøy, de snakka med oss og var generellt blide og mulig litt småfulle. På konserten i Stockholm i februar var de sure, nervøse og sa ikke et pip. Bare takk. Men i Trondheim var de herlige. Muligens smitta av den trønderske gjestfriheten..? Jeg fikk til og med et smil, et smil som varma helt ned i tærne.  Litt dumt er det at Kent bare blir Jocke fordi det er han som synger. De andre blir desverre bare kulisser som sjelden glimter til.

“det finns inga ord”.” Men den där känslan stannar kvar”….takk for en fin opplevelse!

This slideshow requires JavaScript.

Ja jeg vet…ufattelig dårlige mobilbilder. Men jeg gadd faktisk ikke ta så mange bilder. I blandt er hukommelsen og minnet bedre enn hva noe bilde kan formidle;)

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.