Anna fra Ikea møter Kent

Ikeas morsomme kundebehandler på nett. Anna. Vi har pratet sammen før. Sist prøve jeg å se hva som skjedde om en var på sammenbruddets rand. Ikke uventet var det ikke mye hjelp i den iskalde IKEA-merra. Denne gangen lar jeg Anna prate med Kent. Snarere en Kent-klassiker. “Stenbrott”.

Here it goes:

Elisabet: Låt mig gå i bitar

Anna: Du vill lämna tillbaka en produkt. Är varan trasig eller ångrar du köpet?

Elisabet: Jag har gjort något så dårligt igen

Anna: Här kan du söka mer information om produkterna i serien ÅRLIG. Meddela om varan är trasig eller om du ångrar köpet snälla.

Elisabet: Låt mig ha ont

Anna: Här hittar du alla produkterna Ikea säljer

Elisabet: Låt mig skrika färdigt

Anna: Allt är tillåtet så länge som det är moraliskt och etiskt riktig

Elisabet: tills bröstkorgen blir tom

Anna: Här hittar du burkar, kärl och matförvaring

Elisabet: låt mig spricka sönder

Anna: Vad är problemet? Jag vill gärna hjälpa till.. (Sier hun med sin iskalde robot-stemme)

Elisabet: Det har jag värkligen förtjänad

Anna: Kan du säga det där igen. Fast med andra ord,så kanske jag förstår bättre

Elisabet: Hallå hallå

Anna: Hej hej

Elisabet: Låt mig vara dum

Anna: På Ikea har vi många tjänster och produkter. Fråga mig gärna!

Elisabet: det blir din tur om en liten stund

Anna: Jag kan inte gifta mig. Jag är här för att hjälpa dig med frågor om Ikea

Elisabet: Jag är, jag är inte gjord av sten

Anna: Jag förstår att du undrar om material. Vilken produkt är du interesserad ut av?

Elisabet: Jag ska fatta mig kort

Anna: Kan du säga det där igen. Fast med andra ord,så kanske jag förstår..

Elisabet: Jag ångrar allt, jag ångrar allting ont

Anna: Jag behöver aldrig ångra någonting. Allt jag säger och gör är väl planerat i förväg

Elisabet: Jag har skrikit färdigt

Anna: Har du?

Elisabet: och bröstkorgen är tom…

Anna: Här hittar du burkar, kärl och matförvaring

Elisabet: Såg du jag sprack sönder

Anna: Vad är problemet? Jag hjälper gärna till.

Elisabet: Kan du få mina armar på plats

Anna: Komplimanger är det bästa jag vet, men att bli kallad för något elakt är aldrig uppskattat (say what?!)

Elisabet: Hallå hallå

Anna: Hej hej

Elisabet: har du blivit stum?

Anna: Jag besvarar ogärna personliga frågor. Fråga mig något om IKEA istället!

Elisabet: Var jag verkligen så dum?

Anna: Ja, det kan man undra. Faktum är att jag inte riktigt förstår vad du menar. Fråga på ett annat sätt så kan jag kanske svara.

Elisabet: Vad är farväl

Anna: Hej då! Tack för att du tog dig tid att tala med mig.

Elisabet:: Inte gjord av sten

 

…….

Inbiller meg at Anna fra IKEA neppe digger Kent…

IKEA hel#ete

Jeg hater Ikea. Konseptet med billige møbler har jeg ikke noe i mot, tvert om. Ikea har mye fint de. Men jeg hater Ikea. Hater. Mest fordi når jeg har vært der tidligere, er det etter lang dag på jobb, en lang tur i en humpete overfyllt gratisbuss eller ørtenhundre buss og tbaneskifter, bærende på allt for tunge poser på vei hjem. Denne gangen var det annerles dog. Bærehjelp, bil og opplagthet. Men jeg hater fremdeles Ikea. For det aller aller verste jeg vet er å skru sammen møbler. Det er gøy i eksakt 5 minutter. Det var gøy i eksakt 5 minutter i dag også. Og jeg skulle jo “bare” skru sammen en bokhylle, en komode, en skohylle, en seng og noen esker. Piece of cake.

Præhææ. Not. Etter 5 minutter innså jeg min første feil. En plate feil også er det kjørt. Da var det bare å skru opp og starte fra ny. Ikeamøbler er ondskapens monopol. Rykk tilbake til start. Å ja, du hadde spikra fast den planken der du…”gå direkte i fengsel”. En skru på feil sted og det svir like mye som å komme på et rådhusplassen med hotell å skru sjiten opp igjen.

Nuvel, 3 timer senere har jeg skrudd sammen en stk expditt, fått en stk expeditt på 13 kg på tåa (au!), skrudd sammen en stk seng, skrudd sammen ett stk kullen nattbord, innsett at ett stk kullen nattbordskuffer ikke er helt som de skal, driti fullstendig i at et stk kullen nattborsskuffer ikke er som de skal, det ser fint ut på utsiden.. Ærlig talt, jeg er så lei hele kullen at jeg pælmer den i veggen snart. Jeg har skrudd sammen ett stk tjusig skostativ og jeg har blitt massivt sinna på en stk lekmanneske som IKKE vil samarbeide, fått kutt i finger pga ett stk lekmaneske og gitt opp. Nå er hele underetasjen kaos og jeg har tatt pause. Fingrene er stive etter skruing, knærne er vonde etter sitting på gulv (til tross for at jeg brukte Kompis som sitteunderlag) Nakken er stiv, ryggen er stiv og jeg er SLITEN. Ikea-skruing = treningsøkt!

Det er dessuten en ting som aldri slår feil. Aldri. Jeg får alltid noen deler til overs. Det er som en teit klisje, en skrue mangla og jeg hadde et par stykker til overs. Var det noen som sov ved Ikea-samlebåndet på Ikeaskruefabrikken i Kina? Er jeg en håpløs møbelmonterer?

Whatever.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.