Det er noe med å sette seg et mål. Gjennomføre. Gjøre det bedre enn det målet en satte seg selv. Progresjon og framsteg. Jeg satte meg et mål i dag om å løpe 5 km, virkellig peise på og konsentrere meg om de 5 kilometerne. Før har jeg sprunget på rundt 28 minutter. I dag gikk det forbausende lett å springe, det var faktisk gøy! Med o,5 km igjen og foran skjema, ga jeg max og det kjentes som om jeg seriøst skulle spy. Men fader heller….det er bare en halv km…og hurra: det ble en forbedring på to minutter. Juhuu.

Men så var det det da, at etter et par minutters återhäntning (iblandt kommer jeg bare ikke på hva ordene heter på norsk…) og det faktum at jeg befant meg 5 km hjemmefra på Djurgården, ja…da fikk jeg vel bare løpe videre da. Da  ble mila målet. Og etter mila,fader heller….det ble 11, det ble 12…. Med god  hjelp av Jocke Berg, Erik Saade og Didrik Solli-Tangen kom jeg meg igjennom de siste 2 km. Musikk ser dere, viktig når en skal løpe. En må finne noe en liker, noe med bra rytme og noe som gjør at en orker.

Mens Jocke Berg sang “om jag hadde lite kraft kvar att ge dig……” og “om en tror på någonting som du gör, att aldrig någonsinn ge upp”, ja, da fikk jeg den kraften JEG behøvde og som fantes der, så Jocke Berg, du kan få litt kraft av meg om du er tom….(nå ser jeg ikke helt for meg at han jogger rundt i Stockholmbyen..men det hadde jo vært litt av et syn;))

(Etterpå ble det stretching på åpen gate)

Så klappis på skuldra til meg. 12 km på 1.08. Nesten så jeg tar OL-floka i ren ekstase her;)

Og superduper-springe-spilelista, jau…den får du her: Run Elisabet run!

Her er powerlåta. Fant ikke annen versjon enn live-versjonen og den er litt småsur..men AH (ble skikkelig sugen på Kent-konsert nå merker jeg….)