Jeg har en hel rekke fobier. Rare og mindre rare, noen har jeg til og med blitt av med. Jeg er nemlig ikke lengre redd for å oppholde meg i vann uten å kjenne bunnen under beina lengre (så lenge jeg slipper å hoppe ut i vannet, det skjer ikke…) ei heller spise makrell i tomat (dog sliter jeg litt med å smake på den svenske varianten som har ligget i kjøleskapet i en uke nå..angst for ukjente ting…) Edderkopper er dritekkelt, men jeg løper ikke skrikende fra rommet lengre (med mindre den er over gjenomsnittet stor..) Blod liker jeg heller ikke særlig godt, husker den gangen jeg skar meg i fingeren og ikke greide å se på såret på nesten to uker..blir nesten litt svett bare jeg tenker på det:/ På matfronten greier jeg ikke blodpudding. Når det skal serveres til barna, har jeg ved et tilfelle bare gått ut av rommet (vi hadde personal nok til det) og en annen gang fikk en kollega ta over og jeg satt tre meter unna og greide knapt å spise min egen medbrakte mat pga lukta.

Men rare fobier. I dag ble jeg konfrontert med to av dem. Først skulle jeg inn på sentralstasjonen og måtte gå igennom sånne svingdører, sånne som roterer rundt. Har dere tatt flytoget fra og til Gardermoen så skjønner dere hva jeg mener. Angst. Jeg er livredd for å få døra i trynet og jeg er livredd for at den plutselig skal stoppe å gå rundt. Så jeg står der og nøler, livredd for å hoppe inn i et ukjent øde.

Den andre rare fobien er for sånne parfymedisker i større kjøpesentre, aka Sten og Støm, åhlens (svensk åhlens, ikke norsk) og NK. Hater det. Hater disse parfymedamene, tilsynelatende perfekte, med femten lag sminke og enda fler med parfyme. De er gribber. Ofte står det minst to der, klar til å attakere. Det er jo sjelden folk i disse skrankene, så de står å spaner. Stikkende ekkelt blikk. Jeg føler meg så liten og jeg tør ALDRI gå bort til en slik skranke. I dag skulle jeg bare se, jeg har en øyenbrynspenn fra guerlain som snart er tom. Så jeg gikk inn, gikk rundt. På hvert hjørne sto de, i flokk med stikkende blikk. Klar for å pushe sminke med sirlilg lagt eyeliner og alt for mye leppestift. Hjelp. Jeg begynnte og kaldsvette og løp ut etter 5 minutter med sirkling. Jeg vil ikke være et åtsel for disse gribbene. Jeg får kjøpe øyenbrynspennen på taxfreen på flyplassen i stedet. Fy.

Hva med deg? Har du rare fobier?

Fobi-Bettan.

Jeg kan dessuten diske opp med en telefon-fobi. Synes til og med det ubahagelig å snakke med venner og familie i telefonen, webcamfobi (huff…og jeg som til og med prøvde chatroulette…æsj…MY EYES!!) og ikke minst lakenfobi…haha