Dette har vært tidenes rareste 17.mai. Det har ikke føltes som 17. Mai engang. Når en bor i Norge er det totalt umulig å gjemme seg bort fra denne dagen. En slenger seg med på kjøret, eller så prøver en å stenge det ute,uten å lykkes. Misforstå ei. Jeg liker 17.mai, men jeg er ikke avhengig av bunad, is,champagnefrokost og hurrarop for å føle stolthet og lykke over landet jeg bor i. Selv om både bunad og is ikke er feil det heller. Barnetog er koselig det,for all del. Men ikke i flere timer! Da jeg bodde i Sverige, ble savnet så stort at jeg følte jeg måtte kaste meg på tog og hurra-kjøret. Å jobbe på nasjonaldagen og ikke ta del i det på ett eller annet vis,ryster noe urnorskt i meg.

I år var det helt annerledes. Dels fordi det var så mye annet enn denne nasjonalstoltheten som ville frem. Gjensynsglede,melankoli,våryrhet(det er ubeskrivelig deilig å slippe unna den forbaska Smølavinden….) forvirring osv. Så nasjonaldagen kom liksom litt bak alt dette. Det har nesten ikke føltes som 17. Mai alls. Jeg fikk et lite syn av toget, hørte et par sure noter, så mange bunadskledde mennesker og joda, følte meg stolt over dette rare og fine lille landet en bor i. Og nettop derfor har alle drømmer om å flytte tilbake hit bare forsvunnet (selv om det ikke var realistisk i det hele tatt…så er det alltid fint med drømmer) For Norge er tross alt et bedre land å bo i. (selv om det faktisk nå finnes SMASH å få kjøpt i Sverige nå…)

Hvor koselig er det ikke å bli møtt av disse? Det hjalp på den lange turen iallefall. Huff. Det skal jo alltid skje NOE når en først er ute på tur. Det begynte jo med at hurtigbåten ar 20 min forsinka og bare kjørte med en motor.Så da tok det sin tid. Men jeg benyttet turen til en powernap og var igrunnen glad jeg hadde veldig god tid. Vel fremme i Kristiansund var det tidenes kø. En busstur som vanligvis tar 20-25 minutter tok nesten en og en halv time.Sykt. Men jeg hadde godt med tid uansett. Det var bare en smule kjedelig å sitte å vente og vente. All sittingen,lite søvn,lite og uvant mat førte til krøll på magen. Fy,så ubehagelig med ballongmage når en er ute å reiser!

Nå er jeg her i allefall og er strålende fornøyd med rommet. Frest,stort og fint! Fikk litt sjokk da jeg gikk meg på Stureplan…haha.Men hvem får ikke det….

Nå. SOVE!

God natt.